Mens norske aviser la ut bilder og navn på både den drapstiltalte kvinnen og de to barna, var regionsavisen forsiktig i sin dekning.

Varför skriver ni tyskan?
Om hvorfor de ikke publiserte navnet på den tyske kvinnen.

VLT publicerar namn och bild på kvinnan
Da de valgte å publisere navn på kvinnen.

Minnesfonden för Maximilian och Saga
VLT har fram tills nu inte publicerat de mördade barnens namn.
Inte heller deras mammas namn. Bakgrunnen for hvorfor VLT til slutt gjorde det.

Ville det gjort en forskjell om de norske redaksjonene måtte begrunne sine valg, slik redaktøren i VLT gjorde?

Gjør det en forskjell at VLT er en lokal avis som dekker området til vanlig og derfor føler et sterkere ansvar ovenfor sine lesere og de pårørende?

Oppdatert: I dekningen av Hedrum-saken i august 1999, en sak der en 12 år gammel jente ble funnet drept, ble pressens fremgangsmåte og opptreden under dekningen undersøkt. Her et utdrag om bildejakten.

* Hele pressen ble gjort kjent med at Kristins foreldre ikke ønsket at jentas navn og bilde ble publisert det første døgnet. Lokalavisene Sandefjords Blad og Østlands-Posten hadde begge bilde av Kristin i sine arkiver, men valgte å ikke bruke disse bildene.
* Dagbladet fremskaffet allerede første dag et klassebilde der Kristin er med, og publiserte dette i strid med foreldrenes ønske – som første og eneste medium. Dette skjedde etter ordre fra redaksjonsledelsen. Dagbladets journalist overrumplet et barn for å identifisere Kristin på bildet.

Dersom man ønsker å se på hvordan barn reagerer på informasjonen vi legger frem trenger vi ikke en gang gå til forsidene. Dersom du gikk glipp av at 22. april var “Earth day” så er det antakeligvis fordi du er voksen. For i likhet med i USA så indoktrineres barna våre til å bli veldig, veldig skuffa miljødetektiver via skole og fritidsaktiviteter. Flere undersøkelser viser at barn frykter en økologisk katastrofe.

Norske barn får servert bruddstykker av informasjon om den kritiske tilstanden kloden vår er i. Mange blir sittende igjen med større frykt enn det som er nødvendig i forhold til realitetene, skriver Vårt Land.

- Fremtidstroen blant de små er mindre enn for 25 år siden, sier barnepsykolog Renate Grønvold Bugge til avisen.

Spesielt bildene av isbjørner som klamrer seg fast til et stykke is gjør inntrykk på barna.

Vi ser det samme i USA:

” One out of three children aged 6 to 11 fears that Ma Earth won’t exist when they grow up, while more than half—56 percent—worry that the planet will be a blasted heath (or at least a very unpleasant place to live), according to a new survey.”

Dette samtidig som at verden aldri har vært så godt rustet til å takle utfordringene vi står overfor som akkurat nå.

Om de ikke blir redde for å bli drept med øks på bakgrunn av dagens forsider, så vet barn at verden kommer til å gå under uansett. Jeg blir ikke sint av dette. Ei heller på avisenes spekulative forsider med bilder av barn som har blitt drept av familiemedlemmer.

Jeg blir bare veldig, veldig skuffa.