Det oppgir de i alle fall ved åpningen av Norsk Redaktørforenings høstmøte. Bevæpnet med mentometerknapper fikk redaktørene spørsmål om medieframtida. Den ser de ikke helsvart på.

Optimister

30 prosent av de tilstedeværende synes Trond Giske gjør en god jobb som medieminister og vil gjerne beholde ham. Ytterligere 30 prosent mener at alternativene i alle fall ikke er noe bedre. Så seks av ti av redaktørene ønsker seg Giske som medieminister fortsatt.

Redaktørene er dessuten ganske optimistiske: 32 prosent tror at 2010 vil bli “like morsomt” som det blodige året 2009 i norsk mediebransje. 28 prosent tror det blir “like ille” – og 16 prosent tror det blir verre. Det er akkurat like mange som tror det blir bedre neste år. Seks av ti tror dessuten at pressestøtten vil forbli omtrent på dagens nivå.

Én under 30

Og de tilstedeværende er: Ca 40 prosent kvinner og 60 prosent menn. Nesten 40 prosent er i aldersgruppen 50-59 år, mens den eldste aldersgruppa (60 pluss) ved denne samlingen har “bare” ti prosent av deltakerne. En enslig prosent er under 30 år (en forbedring fra i vår, da var det ingen under 30 til stede). Resten er altså mellom 30 og 50 år gamle.

Nesten halvparten er ansvarlige redaktører/sjefredaktører, 28 prosent er underordnede redaktører, mens de øvrige tilstedeværende er… vel, andre.

(Foto: Henrik Kreilisheim på Regjeringen.no)

Det er et av funnene Arild Nybø (@arnybo på Twitter) i Mediebruket har gjort i sin nye undersøkelse.  Han har spurt norske avisredaktører, -direktører og nettansvarlige om deres forhold til leserne på nett. Nettansvarlige ser verden med ganske andre øyne enn sjefredaktørene gjør.

Nettansvarlige mener at daglig kontakt med brukerne er helt avgjørende for å lykkes med nettstedet. Av sjefredaktørene er det “bare” 38,5% som mener daglig kontakt er “svært viktig”.

Men ingen av sjefredaktørene mener likevel at de er “svært gode” på daglig dialog på nett. Det mener derimot 21 % av de nettansvarlige. 36% av redaktørene sier de er “litt gode”, mens 42% av de nettansvarlige mener det samme.

Spørsmålet er jo om de nettansvarlige har mer kontakt med publikum enn topplederen er klar over, eller om de nettansvarlige stiller lavere krav til hva som er “godt nok”?

(Skal presisere på Nybøs vegne at undersøkelsen slett ikke er fullstendig vitenskapelig. Men noen gode spørsmål stiller den i alle fall.)

Video-overføringene av debattene på Journalisten.no hadde hele 1.250 unike brukere i går. Det er nest best av video-sakene til Journalisten noen gang, bare slått av Veronica Orderud på SKUP-konferansen i år.

Til sammen har brukerne sett 135 GIGABYTE med live-video, så det er ikke lite de har fått med seg heller.

Ifølge statistikk hos hashtags.org er det i skrivende stund kommet 142 tvitringer med emnetegn #nored. De fleste av dem kom i forbindelse med sosiale medier-debatten og besøket fra unge Even i går.

Liveblogg med referat finner du her.

• Hanna Relling Berg, Sunnmørsposten om det interaktive bystyret
• Harald Birkevold, Stavanger Aftenblad om graving i nedskjæringstider
• Hilde Haugsgjerd, Aftenposten og Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbiblioteket om digitalisering av papirkomplettene
• Eivind Lid, Smaalenene om satsing på unge lesere – også på papir

Første spørsmål hun fikk? “Jeg har laget en video i MovieMaker, men jeg vil gjerne få konvertert den til en annen filtype. Hvordan gjør jeg det?”

(Helene: Hvis jeg husker noe feil, kom gjerne med rettelser!)

Marianne Mowinckel snakker til vårmøtet om at eldre er den målgruppen for mediene som kommer til å bli viktigst de kommende årene. Hun nevner at under fem prosent av markedsføringsmidler brukes på gruppen over 60 år. Dette bør være en gruppe som bør være sterkt interessant for mediene:

• De har god tid
• De er spreke og har god helse
• Stadig flere av dem har høyere utdanning
• På nett kommer de sent, men godt
• De er ressurssterke og har penger å bruke. Som konsumenter blir gruppen “eldre” eller “senior” stadig viktige.

Jeg tror Mowinckel har rett. Og jeg håper mediene ikke gjør feilen å tro at “satsing på eldre” automatisk betyr “satsing på papir” eller “satsing på tv”.

For å ta min pappa som et eksempel: Han er teknologisk interessert og skryter stadig av at han har brukt datamaskiner siden hullkortenes dager på 1970-tallet. Vi fikk vår første hjemme-PC i 1987 eller deromkring. Internett kom i hus i 1995. Og siden har pappa brukt nett. Han er 61 år, “senior”. Han kommer selvsagt ikke til å slutte med nettbruk selv om han pensjonerer seg om noen år!

De tidlige nettbrukerne begynner nå å bli eldre. Og stadig flere av deres jevnaldrende – eller de enda eldre – kommer til. Medienorge-oversikten over internettbruk en gjennomsnittsdag viser at de daglige nettbrukerne over 55 år har økt: 18% brukte nett daglig i 2000. 72 % gjorde det i 2007. Det er garantert enda høyere i dag.

Seniorene har kanskje kommet seint til nettbølgen, slik denne statlige rapporten viser, men de kommer med stor kraft nå. Kvinnene har hengt litt etter, ifølge Seniorsurf. Nå kommer de.

Og gjett om de kommer til å bli storforbrukere av sosiale medier som Flickr (fint for å få se bilder av barnebarna), forum som Kvinneguiden.no og VGs Vektklubb (for å dele erfaringer med andre damer, kostholdsbevisste eller hva de måtte finne på å være) og Facebook. Kvinners nettbruk er gjerne mer sosial enn menns. Kvinner over 55 år er den sterkest økende gruppen på Facebook.

Så jeg tror Mowinckel har helt rett, mediene må ikke undervurdere den voksende gruppa mediekonsumenter over 50 år. Og i alle fall ikke på nett.

Forresten: Tusen takk til alle tvitrerne som hjalp meg med statistikk til dette innlegget!

Bare seks personer har søkt studieplass på journalistutdanningen til Sámi allaskuvla (samisk høgskole) i Kautokeino, meldte NRK Sámi Radio i går. Det er overraskende for høgskolen, ettersom samiske medier visstnok skriker etter kvalifisert arbeidskraft.Redaktøren i avisa Ávvir har i alle fall problemer med å få kvalifiserte søkere til journalistjobber, sier han.

Noe kan skyldes dårlig markedsføring av studiet, innrømmer rektor ved høgskolen overfor NRK. Men kan det være andre årsaker?

Jeg kan ikke forstå det. For snart to måneder siden holdt jeg research-kurset Digital Sporhund for Samisk Journalistlag. Det var en flott gjeng med journalister. I tillegg viste flere av dem sterkt engasjement for at samefolket skal ha egne medier og for at det er nødvendig med egne medier for det samiske demokratiet.

Så hvordan skal Sámi allaskuvla få rekruttert flere journalister? Kanskje vårmøtet har gode forslag. De passer godt i kommentarfeltet under her.

Kjapt – dette er vårmøtet: Her er nokså nøyaktig 100 deltakere. Det er en del færre enn tidligere. NR-styremedlem Reidun Kjelling Nybø (@reidunn på Twitter) sa til meg før møtet at finanskrisen og kutt i budsjettene ute i mediebedriftene sannsynligvis er årsak til det.

Første mentometer-spørsmål går på kjønn. Det er ca 40% kvinner i forsamlingen, mot 60% menn. Ifølge denne Kampanje-saken fra i fjor, er det omtrent 25% kvinner blant medlemmene i Norsk Redaktørforening. Dermed har vi faktisk overrepresentasjon av kvinner i salen.

Kanskje betyr det at de kvinnelige redaktørene er mer sosiale og aktive i faglige sammenhenger? Ikke vet jeg. Men de er sterkere representert her enn i foreningen samlet, i alle fall.

Ordet “redaktør” gir mange et mentalt bilde av en eldre mann. Ikke så rart, kanskje, siden man ofte kommer til sjels år og alder innen man får erfaring nok til å få bli redaktør. Men her er stor aldersvariasjon i salen.

• Under 30 år: Null prosent
• 30-39 år: 20 prosent
• 40-49 år: 30 prosent
• 50-59 år: 33 prosent
• Over 60: 17 prosent

Av deltakerne er ca halvparten sjefredaktører/ansvarlige redaktører, et sted mellom 30 og 40 prosent er redaktører på lavere nivå, og resten har andre oppgaver.

Bare en liten redegjørelse sånn at dere vet hvem som debatterer framover.