Mens norske aviser la ut bilder og navn på både den drapstiltalte kvinnen og de to barna, var regionsavisen forsiktig i sin dekning.

Varför skriver ni tyskan?
Om hvorfor de ikke publiserte navnet på den tyske kvinnen.

VLT publicerar namn och bild på kvinnan
Da de valgte å publisere navn på kvinnen.

Minnesfonden för Maximilian och Saga
VLT har fram tills nu inte publicerat de mördade barnens namn.
Inte heller deras mammas namn. Bakgrunnen for hvorfor VLT til slutt gjorde det.

Ville det gjort en forskjell om de norske redaksjonene måtte begrunne sine valg, slik redaktøren i VLT gjorde?

Gjør det en forskjell at VLT er en lokal avis som dekker området til vanlig og derfor føler et sterkere ansvar ovenfor sine lesere og de pårørende?

Oppdatert: I dekningen av Hedrum-saken i august 1999, en sak der en 12 år gammel jente ble funnet drept, ble pressens fremgangsmåte og opptreden under dekningen undersøkt. Her et utdrag om bildejakten.

* Hele pressen ble gjort kjent med at Kristins foreldre ikke ønsket at jentas navn og bilde ble publisert det første døgnet. Lokalavisene Sandefjords Blad og Østlands-Posten hadde begge bilde av Kristin i sine arkiver, men valgte å ikke bruke disse bildene.
* Dagbladet fremskaffet allerede første dag et klassebilde der Kristin er med, og publiserte dette i strid med foreldrenes ønske – som første og eneste medium. Dette skjedde etter ordre fra redaksjonsledelsen. Dagbladets journalist overrumplet et barn for å identifisere Kristin på bildet.

Dersom man ønsker å se på hvordan barn reagerer på informasjonen vi legger frem trenger vi ikke en gang gå til forsidene. Dersom du gikk glipp av at 22. april var “Earth day” så er det antakeligvis fordi du er voksen. For i likhet med i USA så indoktrineres barna våre til å bli veldig, veldig skuffa miljødetektiver via skole og fritidsaktiviteter. Flere undersøkelser viser at barn frykter en økologisk katastrofe.

Norske barn får servert bruddstykker av informasjon om den kritiske tilstanden kloden vår er i. Mange blir sittende igjen med større frykt enn det som er nødvendig i forhold til realitetene, skriver Vårt Land.

- Fremtidstroen blant de små er mindre enn for 25 år siden, sier barnepsykolog Renate Grønvold Bugge til avisen.

Spesielt bildene av isbjørner som klamrer seg fast til et stykke is gjør inntrykk på barna.

Vi ser det samme i USA:

” One out of three children aged 6 to 11 fears that Ma Earth won’t exist when they grow up, while more than half—56 percent—worry that the planet will be a blasted heath (or at least a very unpleasant place to live), according to a new survey.”

Dette samtidig som at verden aldri har vært så godt rustet til å takle utfordringene vi står overfor som akkurat nå.

Om de ikke blir redde for å bli drept med øks på bakgrunn av dagens forsider, så vet barn at verden kommer til å gå under uansett. Jeg blir ikke sint av dette. Ei heller på avisenes spekulative forsider med bilder av barn som har blitt drept av familiemedlemmer.

Jeg blir bare veldig, veldig skuffa.

“Jeg er svært kritisk til at organisasjoner med utilbørlig makt skal etterforskes av sine egne. Jeg derfor også vi burde få et uavhengig organ for å etterforske pressen ;)

Gjerne et statseid organ med evne og vilje til å kaste blekkskvettere i spjælet :D Eventuelt mulighet til å landsforvise de til et sted langt, langt borte. Dronning Mauds land, for eksempel. Yup. Dronning Mauds land: Nå feriekoloni for slemme blekkskvettere.”

VamPus har left the building…

“According to a new study by the Pew Internet and American Life Project, a research organization in Washington, the ranks of Americans over 65 who use the Internet have jumped by 47 percent since 2000, making them the fastest-growing group to embrace the online world.”

Kanskje på tide å fokusere på brukervennlighet for eldre brukere? Litt sånn eldrebølgen og sånn? Flere burde kanskje tenke på dette…

Kvænangen kommunes advokat, Ulf E. Hansen sa på SKUP-konferansen i 2004:
- Enkelte ganger underveis i denne saken har jeg lurt på om dere journalister egentlig har vært vel bevart, enkelte ganger har jeg ikke lurt en gang. Pressen tok parti for den svake parten, altså moren, men glemte helt at det var enda en svak part oppi dette, nemlig ungene, sa Hansen.

Slutt å klappe i takt.

Dette internettet har kommet for å bli. Ta en dom i PFU for eksempel. Burde en dom føre til at artikkelen endres eller tas vekk? Papirutgaven er resirkulert for lengst. Hva med nettartikkelen?

I 2002 ble Dagbladet felt for brudd på Vær Varsom-plakaten fordi de navnga en politioverkonstabel etter en frifinnende dom for utilbørlig opptreden i forbindelse med pågripelsen av vaskehjelpen Sophia Baidoo. I sin kommentar til dommen unnlot de å nevne navnet i respekt for dommen. Hvor lang tid bruker du på å finne lederartikkelen på nettet som Dagbladet ble dømt for og navnet fortsatt står?