Journalister blir mer og mer sett som partiske, som medløpere for landene de representerer, og derved som legitime mål for terrorister, f.eks i land som Afghanistan og Irak. I Kina blir både media og bloggere kraftig sensurert, og vi ser at vestlige selskaper (som Yahoo, Google og Microsoft) bistår denne forfølgelsen av journalister og bloggere ved f. eks. å overlevere privat informasjon til myndighetene der. Og Russland, sa Dadge, prøver å kopiere Kina – Putin skulle gjerne hatt tilsvarende kontroll over internett.

Som Julian Pain fra Reportere uten grenser skrev for en stund siden: Dictators, too, have entered the world of Web 2.0

Er det slik at man har brukt mer tid på B-stedene, eller kan det, som Hr Øvrebø foreslo, ha seg slik at norske redaktører er sjenerte i store forsamlinger?

Vi snakker om en problemstilling som har vært diskutert opp og ned og i mente i pressen og utenfor i alle år. Men her har faktisk blogosfæren satt en ny standard som gradevis også implementeres av nettjournalister: gjennnomsiktighet er stikkordet. Vi har alle interesser, meninger, bindinger og erfaringer som har formet oss, noe bloggere synes de skylder leserne sine å oppgi. Skriver man om et selskap man har jobbet for gjør man leseren oppmerksom på at man faktisk har jobbet for dette selskapet.

- Det har vært veldig lite tilstrømming til nett. Det er veldig få av våre avisjournalister som vil jobbe for nett hos oss, sier Rino Andersen og antyder at det har noe med prestisje å gjøre, at avis er gjevere enn nett, om kultur og med for lite fokus på innholdet i nettjournalistikken: det ryktes at det går litt for fort i svingene der.

Ikke bare det, journalist studentene vil heller ikke på nett, eller som Martin Stabe i The Press Gazette skrev nylig:

“Why are journalism students apparently ‘closing their eyes to reality’? It is a strange creature, the iPod-teatherd, MySpace-surfing, hip young hack who wants nothing more than to crank out copy on a Remington in time for the evening edition to go off-stone. Yet it seems to be a fairly common species.”

- Hva hvis kildene våre er bedre enn vi er, hvis de blir våre største konkurrenter, spør han. Men han innrømmer også at borgerjournalistikken hos ABC Nyheter så langt ikke har skapt de helt store overskriftene. Han snakker om hvor billig borgerjournalistikken er og skisserer en fremtid hvor utenlandsstudentene og ansatte i FN tar over fra utenrikskorrespondentene. Det blir billig det, men jeg vet ikke helt om jeg ville stolt på FN-ansatte: å gjøre byråkrater til journalister kan vel neppe bidra til å skape mer interesse for de ‘vesentlige’ sakene?

De ville rendyrke de forskjellige delene av virksomheten, sier Rino. Blant annet ville de rendyrke og sette av ressurser til en papiravis hvor lesertallene er i fritt fall. Samtidig ville de at nettavisen skulle være mer enn en digital versjon av papiravisen, de ville at journalistikken på nett skulle være mer enn reproduserte avisartikler.

- Vi må være bedre på papir enn hva leserne våre leste på nett i går, sier han. Oppsummert vil DT rendyrke hvert medium, hver side av virksomheten, mens BT vil gjøre hele virksomheten multimedial. Sistnevnte er det vanligste, men blir det bedre journalistikk av at alle journalister til enhver tid skal sjonglere radio, video, nett og papir?