Under dekningen av Arboga-drapene i Sverige, der to barn ble drept av farens tidligere elskerinne, blogget redaktøren i regionsavisen Vastmanlans Läns Tidning om de redaksjonelle valgene de tok i dekningen av saken.

Mens norske aviser la ut bilder og navn på både den drapstiltalte kvinnen og de to barna, var regionsavisen forsiktig i sin dekning.

Varför skriver ni tyskan?
Om hvorfor de ikke publiserte navnet på den tyske kvinnen.

VLT publicerar namn och bild på kvinnan
Da de valgte å publisere navn på kvinnen.

Minnesfonden för Maximilian och Saga
VLT har fram tills nu inte publicerat de mördade barnens namn.
Inte heller deras mammas namn. Bakgrunnen for hvorfor VLT til slutt gjorde det.

Ville det gjort en forskjell om de norske redaksjonene måtte begrunne sine valg, slik redaktøren i VLT gjorde?

Gjør det en forskjell at VLT er en lokal avis som dekker området til vanlig og derfor føler et sterkere ansvar ovenfor sine lesere og de pårørende?

Oppdatert: I dekningen av Hedrum-saken i august 1999, en sak der en 12 år gammel jente ble funnet drept, ble pressens fremgangsmåte og opptreden under dekningen undersøkt. Her et utdrag om bildejakten.

* Hele pressen ble gjort kjent med at Kristins foreldre ikke ønsket at jentas navn og bilde ble publisert det første døgnet. Lokalavisene Sandefjords Blad og Østlands-Posten hadde begge bilde av Kristin i sine arkiver, men valgte å ikke bruke disse bildene.
* Dagbladet fremskaffet allerede første dag et klassebilde der Kristin er med, og publiserte dette i strid med foreldrenes ønske – som første og eneste medium. Dette skjedde etter ordre fra redaksjonsledelsen. Dagbladets journalist overrumplet et barn for å identifisere Kristin på bildet.