Jeg skal innrømme med en gang at jeg ikke skjønner noe av dette med nanoteknologi.  Terje Berg fra EUCOT snakker om informasjonsmengden som produseres (eller var det “er tilgjengelig”?):

20 EB (Exabytes) som er lik Library of congress x 147.100 eller 36 meter med bøker for hver person på jorda.

Samtidig sier han at mens den teknologiske utviklingen og informasjonsmengden har utviklet seg eksponensielt, er mennesket et vesen som jobber lineært.  Vi klarer sjelden å håndtere mer en 4-7 innspill på en gang.  Jeg antar at det har med hvordan hjernen vår er konstruert, samt det faktum at vi ikke er maskiner, og dermed har feil og mangler vi ville ha reklamert på, om vi var et produkt.  Vi ville bedt om penga tilbake, rett og slett.

Jeg tror rett og slett vi ikke er i stand til å følge med, altså.  Vi må få noen hjelpemidler til å klare å skille klinten fra hveten i denne informasjonsoverloaden.  Jeg tror vi kommer til å fortsette med å bruke vår evne til selektiv persepsjon – vi finner det vi liker, og der holder vi oss.  Om jeg vil mene noe om noe, har jeg som utgangspunkt det jeg allerede mener, og bruker informasjonen som er tilgjengelig til å finne noe som bekrefter det.  Som journalister kan mistenkes for å vinkle først, og så finne en egnet ekspert.

Eventuelt må vi få innoperert nanoteknologi i hodet alle sammen.  Eller, det har vi sikkert allerede, men det er noe med organiseringen av den maskinen som ikke er optimal.  For å si det mildt.