Gi meg en god gammaldags Remington, takk…
Av Kristine den 02.05.2007 i Kristine Löwe, Vårmøtet 2007
Nettet er fremtiden, sies det gjerne. Derfor er det et tankekors når vi til stadighet får bevis på at journalister ikke vil jobbe med nett:
- Det har vært veldig lite tilstrømming til nett. Det er veldig få av våre avisjournalister som vil jobbe for nett hos oss, sier Rino Andersen og antyder at det har noe med prestisje å gjøre, at avis er gjevere enn nett, om kultur og med for lite fokus på innholdet i nettjournalistikken: det ryktes at det går litt for fort i svingene der.
Ikke bare det, journalist studentene vil heller ikke på nett, eller som Martin Stabe i The Press Gazette skrev nylig:
“Why are journalism students apparently ‘closing their eyes to reality’? It is a strange creature, the iPod-teatherd, MySpace-surfing, hip young hack who wants nothing more than to crank out copy on a Remington in time for the evening edition to go off-stone. Yet it seems to be a fairly common species.”
8 Comment(s)
Av oaø på mai 2, 2007 | Svar
Akkurat! Jeg har litt av den samme erfaringen fra journaliststudenter. Langt mellom nettentusiastene der. Hvor skal det ende? De aller yngste vil helst hugge steintavler?
Av hivand på mai 2, 2007 | Svar
Nuvel. ABC fikk en utmerket medarbeider i Heidi N. Lunde, helt utenfor egne rekker og egne utdanningsinstitusjoner. Selv registerer jeg at siden jeg tok nettet i bruk har det kommet nøyaktig ingen tilbud om lønnet arbeid (frivillig ja).
Så min konklusjon er vel: som man roper i skogen får man svar.
Av oaø på mai 2, 2007 | Svar
Godt poeng. Hva ser redaksjonene etter når de rekrutterer folk? For kandidater til journalistjobber burde det for eksempel telle klart positivt å ha utviklet en egen stemme via feks blogging.
Av Kristine på mai 2, 2007 | Svar
Steintavler? Ha Ha…
Hivand: det at du ikke har fått tilbud om betalt jobb som følge av eksponeringen bloggen din gir tror jeg har noe med å gjøre at få ‘i bransjen’ skjønner blogg-mediet og få ser det som viktig å lese blogger (alt hva de går glipp av). Jeg får av og til tilbud om betalt jobb via bloggen min, men er også journalist: den mest paradoksale henvendelsen var den (engelske) redaktøren som la igjen en oppfording i kommentarfeltet mitt om å pitche ham før jeg ‘ga bort sakene gratis’ (det var nok godt ment, så akkurat den kommentaren fjernet jeg).
Av Jarle Petterson på mai 2, 2007 | Svar
Som Pål Hivand nevner oppi her, regnes nok slikt snarere som en ulempe enn et fortrinn. Jeg vet ikke om det beror på behovet for å støpe journalister etter predefinerte former eller om det fortsatt fins papirredaktører som betrakter nettet som en trussel mot egen eksistens, snarere enn en forlengelse av den.
Av hivand på mai 2, 2007 | Svar
Kristine: jeg tror du slamrer hammeren rett på spikerhodet der gitt. Men nettopp fordi enkelte redaktører ikke helt forstår mulighetene på nettet, er det kanskje ikke så oppsiktsvekkende at ikke journalistene er bedre.
Jeg tror jo nettopp at det å utvikle profilerte journalister med egne stemmer og forståelse for nettets egenart er nettopp det som skal til for å løfte en nettpublikasjon opp til noe mer enn middelmådighet.